P Å   G Å R D E N      
  F O R T E L L I N G E R      
  S P I L L      
  M U S I K K      
  M A T      
  V I S S T E   D U   A T …      
  H V A  S K J E R      
 
 
 
 
     
 
Hesten
Kua
Grisen
Sauen
Geitene
Hønsene
Kattepus
Hunden
Mikkel Rev
 
 
 
Grisen

Her kommer grisen så tung og så stor
med hele ungeskokken,
og sannelig er grisemor
den svarteste i flokken.
Ja, velte seg i sølen, ja,
det kan du tro de liker,
og mat det vil de alltid ha,
og går omkring og skriker.

Og alltid roter de i sin mat,
og smatter høyt, når de spiser
og setter labbene i sitt fat.
De er no'n gode griser!
Og halmen som var tørr og ren
og skulle være dyne,
den trør de ned med svarte ben
og roter opp med tryne'.

 Tenk, helt i fra de er bitte små,
så slår de krøll på sin hale
og roper "Nøff, nøff, nøff!" for så
har mamma lært dem å tale.
De små de springer om så lett,
så søte og så rare,
men grisemor står tung og trett
og grynter til dem bare.

Med lange ører og øyne små
og stive, korte buster,
på tynne ben må grisen gå,
den strever og den puster.
Med kjeppen klør jeg grisens rygg
og gir den mat i bingen,
men erte grisen, fy, så stygg
det er da sikkert ingen.

Hør sangen
(Mel: I rosenlund)


 Mer om grisen:
Husdyra : Grisen
 
 
  © 2005 Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen   -   Send en melding til Tommeliten?