P Å   G Å R D E N      
  F O R T E L L I N G E R      
  S P I L L      
  M U S I K K      
  M A T      
  V I S S T E   D U   A T …      
  H V A  S K J E R      
 
 
  Husdyra  
  Jordene  
  Skogen  
 
 
     
 
Skogens historie
På tur i skogen
Skogens spiskammer
 Fugl
 Dyr
 Bær
 Sopp
 Tommelitenoppgaver
 
Trærne i skogen
Dyrene i skogen
Fuglene i skogen
Skogen i Norsk bildekunst
 
 
 
Bær

Bærene i skog og utmark blir modne på ulike tidspunkt.  De er derfor mat for mennesker, fugler og dyr over en ganske lang sesong av året.  Det er sunt å spise bær, det gir oss vitaminer og mineraler. Bær kan plukkes og brukes i ulike varianter.  De holder seg ikke friske så lenge som frukt men vi kan ha glede av dem hele året hvis vi lager syltetøy, saft, bærgodteri eller fryser dem.

Markjordbær som vokser på solrike tørre plasser, blir føst modne.  Så kommer bringebærene som vokser på åpne flater, i urer, skrenter og hogstflater. Når nye trær vokser opp og gir skygge, forsvinner bringebærbuskene.  Blåbærene vokser i granskog, men de er også avhengig av sollys for å gi godt med bær. Derfor finner vi helst blåbær der det har vært hugget for noen år tilbake eller der det er langt mellom trærne. Alle bærslagene våre må ha fuktighet når de skal utvikle seg.  Blåbær inneholder mye vitaminer og mineraler, blant annet jern og a-vitaminer. De brukes også til fargetilsetning i matvarer.  Når blåbærtiden er på hell begynner tyttebærene å bli fine. Tyttebær vokser på tørre rabber, og vi finner ekstra mye av den i åpen furuskog.  På fjellet, og noen steder i lavlandet modnes moltene vanligvis i god tid før de første frostnettene. Moltene trenger mye fuktighet og vokser på myr der det er mye mose og lite gras. Moltene har et høyt innhold av c-vitaminer. Det gjør dem holdbare og menneskene har kunnet nytte dem som vitamintilskudd i vinterhalvåret før det gikk å koke søtt syltetøy, hermetisere eller dypfryse bær.  Tyttebærene er også rike på c-vitaminer og har god lagringsevne. Mens molter og blåbær blir bløte og smakløse av nattefrost før de er høstet, blir tyttebæret søtere av å fryse fordi frosten omdanner stivelsen i bærene til sukker.

Det er to bærslag som ikke er så vanlig å plukke lenger, men som var viktige i gamledager. Det er rognebær og tranebær. Rognebær vokser på rognetrær og tranebær er en liten spinkel plante som vokser på myr.  Begge disse inneholder mye stivelse og c-vitaminer.  Selv om smaken ikke regnes for å være så god, har de samme bruksområde som tyttebær.

Krekling er små blåsorte bær som vokser i lyng på steiner og bergknauser på fjellet. De er ganske bitre, men saften er god og den har vært brukt både til drikke og krydder.
Einerbærene brukes bare til krydder. De er egentlig små kongler som sitter på einerbuskene. Det tar 2 år for dem å modne. Det første året er de grønne, men det neste året blir de blå og løsner lett.

 
 
  © 2005 Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen   -   Send en melding til Tommeliten?