| |
|
|
| |
Hva tror du forresten dikteren Rolf
Jacobsen tenkte på, da
han skrev diktet?
Den lille bonden
Men døren har han ennå litt på klem den lille
bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.
Han som har tapt. Til nå.
Men som vi må spørre snart
om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.
(Gjengitt med tillatelse fra
Gyldendal Norsk Forlag.) |
|
 |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
|
|
– Du skal
ikke leike med maten, sier de voksne.
Tull og tøys! sier jeg – hvordan skal man ellers bli
glad i mat? |
 Da
jeg var liten leika jeg ofte med maten. Det gjorde onkel også,
for han var bonde på gården til bestemor. Og hver dag
leika vi. Særlig med hønene, for de kakla så fælt
når vi kom for å plukke eggene. Også leika vi med
kalvene og lot dem slikke oss på handa. For ikke å
snakke om at vi leika i høyet på låven og stupte
kråke og tok salto mortale og gravde lange tunneler
i det tørka grasset som kuene sakte men sikkert spiste opp i
løpet av vinteren. Og vi leika i epletrærne og i morelltrærne
og av og til leika vi gjemsel i kornåkeren når den var
blitt høy (enda onkel ikke var så glad for det, fordi
vi tråkka ned kornet hans).
I dag er jeg en voksen mann, men fortsatt tenker jeg ofte på hvor
moro det var hjemme på gården til bestemor. Jeg tenker
på hvor moro det var å sette poteter på våren
og se hvordan potetgrasset vokste og vokste helt til vi en dag dro
det opp og det veltet fram nye, røde poteter. Og så tenker
jeg at det
er sikkert ikke mange som får oppleve sånne ting lenger – og
det synes jeg er litt leit.
For den som aldri har melka ei ku, spist en ny gulrot rett fra jorda
eller gravd hele armen ned i varmt, nytresket korn, vet ikke helt hva
vi nordmenn har holdt på med siden vi kom hit for tusenvis av år
siden.
For så lenge det har vært
mennesker i Norge, så lenge har det vært bønder
her. Og jeg er
helt sikker på at vikingbarna som bodde på Kaupang i Tjølling
for 1200 år siden, leika gjemsel
i kornåkeren og hoppa i høyet akkurat som jeg gjorde.
Og sånn skulle jeg ønske det fortsatt var. Jeg skulle ønske
at alle barn fortsatt hadde en bondegård å besøke.
Før var jo det lett, for da var det så mange bønder.
For bare 150 år siden levde 70 % av alle som bodde i Norge av
jordbruk.
I dag er det 3.000 bønder i Vestfold og det bor over 200.000
mennesker her. (Du kan jo regne ut hvor mange prosent det blir!)
Det er jo blitt sånn at nesten ingen kjenner en bonde lenger
og i hvert fall ikke kan dra og hoppe i høyet hans uten videre.
På dette nettstedet kan du lese mer om jorda vår og hva
bonden driver med. Det er ganske mye, som du
ser.
Men det som ikke står, er at når alle andre har lagt seg
om kvelden, så lister han seg ut i låven og
hopper litt i høyet og tenker på den gang han var liten
på gården til bestemor. Også tenker han at mange
kanskje har mistet noe
viktig på veien inn i et nytt å
rtusen. Fordi de ikke lenger får lov å leike med maten.
(kh)
<< Tilbake til forsiden |
| |
|
|
